lørdag 17. januar 2015

Lundhags Ranger High vs M-77

Satt her om dagen og studerte mine velbrukte M-77 feltstøvler. "Gratislageret" av disse synger på siste verset etter omfattende bruk og som bildene viser er de utsatt for et periodevis halvhjertet vedlikehold. Det blir stort sett før tur og mens jeg er på tur de får den oppmerksomhet de strengt tatt bør ha. Etter turen må jeg innrømme at vedlikehold ofte neglisjeres en del dager og uker før noe gjøres...
Det passer jo årstidsmessig å anskaffe nye nå så etter litt spekulering frem og tilbake bestemte jeg meg for å investere i nytt fottøy. Da rekker jeg å teste dem ut og gå dem skikkelig inn før langtursesongen min. Tidligere har jeg prøvd støvler fra Crispi som ble returnert lynkjapt. De var helt ubrukelige på min fot. M-77 sitter derimot som en drøm. Lundhags har jeg også prøvd for veldig mange år siden. Den gang en modell som het Luffar. Den satt godt husker jeg. Gummiforsterkning på nederste del av foten husker jeg også var greit. Kjøp ble det ikke grunnet studentøkonomi men jeg fikk prøvd dem og syntes de definitivt hadde noe for seg. Både i forhold til komfort, vanntetthet og motstand mot generell slitasje.

Kriteriet var at det måtte bli høye 1-lags støvler. Noe som jo beskriver M-77 ganske godt. Godt som de passer foten min og behagelige som de er i bruk ble det vurdert å investere i nye fra det sivile markedet. Samtidig er det jo gøy å prøve noe annet av og til.
3-lags støvler, gore-tex og annet "lurt" var uaktuelt i denne omgang. Jeg ønsker noe som er ca. vanntett men som også tørker raskt. Min erfaring er nemlig at du før eller siden blir skikkelig våt uansett hvor fancy materialer du pakker kroppen inn i. Greit at tørketida er overkommelig så du slipper å bruke de neste dagene til fortvilet tørking av sko. Et annet aspekt er vekta. Å gå rundt med blylodd på bena er tungt. Noen ganger tyngre enn å gå med en ekstra tung sekk. Det er nå en ting om man har en kropp som er vant med tungt fottøy til daglig men det er de færreste av oss forunt. Relativt lette støvler må det bli men jeg ville ikke kompromisse så veldig mye på høyde.
Lave fjellsko er dermed ikke aktuelt. De skal jo brukes i skog og myr og bekker skal krysses også langt til fjells. Det sies og skrives mye om ankelstøtte. Det har kanskje noe for seg for enkelte men nå har jeg tilbakelagt ganske mange mil i M-77 som har en beryktet dårlig ankelstøtte uten at det noen gang har vært et "problem" jeg har ønsket å gjøre noe med. Dette punktet anser jeg derfor som ganske uinteressant å ha noen formening om for min del.
Etter å ha lett litt rundt og vurdert Lundhags Forrest, Park, Vandra, Jaure og noen modeller av andre merker fattet jeg interesse for Lundhags sine Ranger High. Prismessig akseptabelt fra XXL sett opp mot noen av konkurrentene. Bestilling ble sendt.

De ankom i posten her om dagen og førsteinntrykket er veldig bra. Litt "slalomstøvelaktig" ved test på stuegulvet men det gjelder jo også "felttøflene" M-77 de første dagene. Etter å ha hatt dem på og tuslet litt i leiligheten og litt utenfor kjennes passformen foreløpig veldig grei ut og jeg er optimistisk til at jeg har funnet nye turstøvler jeg vil bli fornøyd med.


Slitne M-77 inkludert litt kosmetisk leire drar vekta opp til 725 gram.


Flunkende nye Lundhags Ranger High (uten påklint leire) tikker inn til 811 gram på vekta. Altså nesten 100 gram tyngre pr fot. Litt lettere på min vekt enn de 820gram Lundhags har veid dem til. For ordens skyld: jeg bruker str 43.


Lundhags Ranger High er er noen cm høyere enn M-77 og nederste del av skoen er dekket av cellegummi. Spesielt i myrterrenget i min lokale villmark Brungmarka er nok ikke dette noen ulempe.


Detalj: Hempe som sikkert letter øvelsen "Stappe fot pakket inn i tykke lag ull ned i relativt trange støvleskaft". Sikkert smartere på tegnebrettet enn i praksis vil jeg tro. 


Et vakkert stykke arbeide synes jeg. Snøresystem tilsvarende M-77.


Tydelig noe høyere enn M-77. Ikke en ulempe slik jeg ser det.


Nedslitte såler på M-77 vs nye såler på Lundhags. 
Da gjelder det bare å få gått dem inn så de blir klare for bruk til sommerens halvlange eventyr tar til.
Det er mulig det blir en kort båltur/telttur allerede neste helg og midt i februar kan det se ut til å bli en kort ekspedisjon nordover for å få jaktet litt skogsfugl, hare eller rype før jaktsesongen definitivt er over for denne gang.
Det blir godt å komme i gang med å gå inn støvlene.

6 kommentarer:

  1. Dette er kjempegode støvler. Jeg har tre par, hvorav det første må repareres i sålen foran pga. slitasje, men jeg har brukt dem ekstremt mye. Jeg bruker dem mange timer i løpet av en uke hele året. Jeg går mye i myr sommer og høst og med læret innsmurt med bivoks holder jeg meg tørr på føttene i mange timer. Jeg får gjerne opp til åtte timer i tungt nordmarksterreng og har aldri hatt problemer med disse støvlene. Par nr. 3 kjøpte jeg nettopp på salg for 1000 kroner på XXL.

    SvarSlett
  2. Ja dette er virkelig gode sko. Svært fornøyd med mine etter en del bruk nå. Enda har jeg gjort fint lite når det kommer til vedlikehold ut over å skylle dem rene etter bruk.

    SvarSlett
  3. Hei, hva synes du om skoene nå? Holdt dem mål i 2015 sesongen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja de holder så absolutt mål enda. Noe slitasje selvsagt men kun helt overfladisk og visuelt. De holder tett i det meste norge kan by på av myrlandskap og er langt enklere å vedlikeholde enn støvler med heldekkende lær etter min erfaring. Cellegummien som dekker nedre del av støvelen har holdt veldig fint og er fortsatt potte tett. Det høye skaftet tenkte jeg kanskje kunne gnage litt men læret som går oppover leggen er veldig mykt så det har ikke vært stort mer problematisk for meg enn å gå med sokker egentlig. Heller ikke overgangen mellom den litt stive nedre del og den myke øvre delen merkes mens man går.
      De kan oppleves litt trange over vrista med det samme de kommer på men dette bedrer seg betraktelig etter å ha gått hundre meter. Har man høy vrist kan det hende det er problematisk. For meg har det ikke vært et problem.

      Vekta er jeg også tålelig fornøyd med men jeg ville ikke hatt dem stort tyngre. På tross av bare 100 gram vektøkning pr bein i forhold til M-77 så er det merkbart om etappen er lang.

      Slett
    2. Godt å høre. Det ble da ett par på undertegnete også, som selvsagt resulterte i gnagsår på hel allerede på test tur (ca 3 km). Skal kjøpe sportsteip idag å prøve noen flere turer, før jeg eventuelt leser i den 100 prosent fornøyd garantien.

      Slett
    3. Skal ikke være enkelt det der med skotøy. Ser mange juble over Crispi skarven men de er de rene gnagsårmaskiner på min fot. En kommer ikke utenom å prøve hva ut hva ens egne føtter liker og så må man uansett belage seg på en viss innkjøringsperiode uansett merke og materiale. Høres uansett ikke spesielt lovende ut med gnagsår allerede etter en kjapp 3km-tur.
      Generelt virker det for meg som om at hvis man finner et par sko/støvler som fungerer bra fra ett merke vil andre modeller fra det samme merke stort sett fungere greit. Selv har jeg best erfaring med Lundhags og Alfa. Viser det seg at Lundhags ikke er enig med føttene dine om hvordan en god lest skal se ut kan det jo hende f.eks. Crispi harmonerer bedre med dine behov? De er som sagt helt ubrukelige på min fot men da kanskje de passer din fot bedre?

      Slett