fredag 10. oktober 2014

Rypejakt i Rondane Oktober 2014

Sesongen for rypejakt var alt godt i gang og jeg skulle ta ut siste ferieuka for i år for å utforske nye områder. Valget denne gangen falt på Rondane. For meg et helt ukjent område som jeg har hørt mye om opp igjennom årene. Sekken ble pakket med fokus på komfort foran vektbesparelse og vandrevennlighet. Lommene var fylt med kvalitetsammo til rypa. Det var med en viss spenning jeg kjørte sørover fra Trondheim en mandag formiddag for å endelig utforske dette sagnomsuste fjellområdet.

Turen gikk med bil opp til Smuksjøsæter fjellstue og til fots et lite stykke derfra for å finne et greit sted for basecamp. Det er gode muligheter for overnatting og bespisning på Smuksjøsæter. Tanken om å stikke innom på lunsj eller middag en dag det måtte passe sånn sto for meg som en mulighet. Hytta er privat men tilbyr DNT-rabatt for de som måtte være medlem der. Også utenom sesong er det mulighet for leie med selvhusholdning.

Ankommer Smuksjøsæter fjellstue.
Etter ankomst kaster jeg ikke bort tida ved bilen. Det er bare å få på seg pakning og rusle ut i fjellet før kvelden kommer. Jeg legger raskt i vei med blytung sekk og etterhvert ladd hagle. Turen går fra Smuksjøsæter og opp på solsidevassberget. Målet er noen tjønn der oppe.

Sekken er pakket for komfort og ikke for å være lett å bære. Totalt 10-12kg mer å bære på for 3-5 dager på rypejakt i Rondane enn 1-2 uker på fiske i Femundsmarka.
Tydelig mye brukt turområde.

Tjønnene oppe på solsidevassberget
Når jeg kommer opp på solsidevassberget er det innlysende at tjønnene ikke kommer til å gjøre noe særlig nytte for seg som drikkevannskilde. En varm og tørr sommer har redusert dem til små pytter som ikke ser spesielt helsebringende ut som drikkevannskilder. Steinet og lite med pluggfeste for teltet er det også. Jeg fortsetter derfor ned i dalen på motsatt side. Nesten nede i dalen finner jeg et egnet sted. Det er en delvis uttørket myr som blir redningen. Godt pluggfeste og noen få hundre meter ned til en bekk med brukbar vannføring. Teltet, et Helsport Gjende 2 camp er mitt foretrukne telt for "basecampformål".  Særdeles gode luftemuligheter, stødig konstruksjon med tre teltstenger og rikelig med barduner samt et romslig og praktisk fortelt med hyllesystem i den ene sideveggen gjør at det passer fint til basecamp. Dog er det en solid kilo tyngre og tar vesentlig mer plass enn mitt Helsport Ringstind 2 så det velges fort bort om man snakker om lange dagsmarsjer.
Basecamp med utsikt mot sørøst og Peer Gynt-hytta nederst i dalen.

Etter å ha fått opp telt og hentet vann tar jeg meg en runde i området med hagla. Greit å være synlig i disse jakttider så fleecejakka i signalfarge kommer på. Jeg går noen systematiske sløyfer på kryss og tvers av Solsidevassberget et par timer uten å se fugl før det begynner å mørkne. Antallet fotturister jeg ser såpass langt utpå høsten uroer meg imidlertid litt med tanke på jakta. Det blir fort vanskeligere å få de rette vinklene for å kunne skyte forsvarlig.
Signalfarger er en god ting i jaktsesongen.

Det blir ingen uttelling første kvelden og det er forsåvidt helt greit. Planen for kvelden var først og fremst å bli litt kjent med terrenget. Allerede i 19-tida er det begynt å bli mørkt så jeg ser frem til en lat kveld i teltet med mye kos. Jeg oppdager imidlertid at jeg har prestert å legge igjen klipa til kaserollene mine hjemme så noe varm føde blir det ikke på denne turen.
Jeg har alskens annet snadder i sekken så jeg kommer ikke til å sulte uansett men litt irriterende er det jo at kaffe og stekt bacon til frokosten utgår.
Utrolig så innbydende et par kilo nylon med ei gasslampe inni blir oppe på fjellet.

Et par liter vin, ei flaske whisky og ei gassdrevet lampe som gir både behagelig lys og litt varme er fine greier på småkalde høstkvelder.

Jeg var før turen noe usikker på dette med sovepose og temperaturer. Det er ganske nøyaktig ett år siden det brått og uventet stupte ned til voldsomt mange minusgrader under en jakttur 1000m lavere i terrenget. Det var på grensen til ufine tilstander og sikkerheten var nok ikke helt ivaretatt på den turen med en 3-sesongs sovepose. Jeg gikk derfor til innkjøp av en skikkelig vinterpose. Etter mye om og men endte jeg med å dra med meg Helsports toppmodell Kongsfjorden hjem fra XXL. Jeg likte designet med to korte glidelåser som gjør at man kan ha begge hender ut av sidene på posen samtidig som man ligger helt nede i den. Med ytterposen i kunstfiber har den en Tlim på -35 grader. Jeg valgte å legge igjen ytterposen hjemme. For fremtiden blir nok den en fin hyttepose/sommerpose. Dampsperreposen la jeg også igjen. Kun dunposen og de medfølgende dunsokkene fikk bli med til fjells. Dunposen alene er skiltet med en Tlim på -20 grader. Helt greit at den veier rundt halvannet kilo da. Fortsatt lettere enn Helsport Alta.
I praktisk bruk oppdager jeg raskt at soveposen som forventet holder i massevis til ca 0 grader som jeg hadde i innerteltet første kvelden. Det ble fort litt i varmeste laget og den massive tettsittende kragen med hette på forble ubrukt. Men det er en sjelden luksus på tur å vurdere hvordan man kan få det litt kjøligere i stedet for å vurdere hvilke klesplagg man skal ha på seg i tillegg for å ikke fryse for mye.
Godt fornøyd!
Det blir mange timer med godt lesestoff og en god rødvin til tørrmaten og godisen i teltet den kvelden. Sovner vel først i 01-tiden.

Jeg våkner i sjutida av at vinden rusker i teltet og ligger å slumrer frem til klokka ni før jeg krabber opp av posen. Jeg konstanterer raskt at det har vært et skikkelig væromslag i løpet av natta. Vinden rusker godt i teltet og skydekket ligger knappe 50-100m høyere opp enn teltet. Dagens jakttur får bli innover fjellet i de noe lavereliggende områdene. Jeg velger å sikte meg inn på en tur innom bråkdalen og fjellsidene der siden jeg der relativt lett kan endre høyde i takt med skylaget og det vil være lett å finne tilbake til en av de store stiene i området selv om jeg forsvinner inn i skyene.


Skyene henger nesten helt ned på toppen av solsidevassberget.
Etter en runde innover Bråkdalen knappe 20m under skylaget trekker jeg nedover i dalen og setter kursen sørover mot Peer Gynt-hytta. Terrenget er temmelig lett å gå i og det er tydelige stier overalt som ikke er merket av på kartet. Noe rype var det ikke å se hverken i fjellsidene oppunder skydekket eller nede i dalen. Dette er nesten litt skuffende men jeg velger å stole på rykter og tellinger som forteller om greit med fugl i fjellet. Det gjelder bare å finne det habitatet de foretrekker om dagen.

Bråkdalen

Nedover mot Peer Gynt-hytta.

Peer Gynt.

Fascinerende natur her oppe. Jeg får assosiasjoner til universet fra Lord of the Rings / Hobbiten og venter nesten å se en Orc eller en Hobbit sitte å drikke vann av bekken når som helst.
Jeg tar en liten pause og spiser noen medbrakte skiver nede ved hytta. Selv på en gråværsdag som denne har rundt 20 andre tenkt det samme. Ingen av dem jegere såvidt jeg kan se. For det meste barnefamilier. Flere gir meg noen småforskremte vibber så jeg holder meg på avstand. Jeg gidder ikke flere diskusjoner og formaninger om å ikke skyte i retning av andre mennesker. Det sier seg selv at man ikke gjør slikt men samfunnet i dag har tydeligvis skapt mennesker som får angstanfall av å se en fyr med hagla slengt over skuldra tusle rundt i fjellet.

Jeg går litt innover langs hovedstien på sørsiden av Solsidevassberget før jeg lader hagla og legger ut i relativt utråkkede områder i retning teltet igjen. Følger bekken oppover for det meste.
Ingen fugl å se her heller. Når jeg omsider kommer frem til teltet er skyene kommet enda lenger ned og det duskregner litt.


Jeg tar meg en kort tur opp på solsidevassberget for å se om tåka kan endre reaksjonsmønsteret til rypa noe og kanskje få dem til å lette på synlig avstand. På dette tidspunktet er det greit å bare få konstatert at det finnes fugl her oppe.

Sikten er ikke helt på topp.

Jeg går ikke langt oppover før det kommer en flokk på 8-9 ryper flyvende rett mot meg fra høyere i terrenget. Når de ser meg svinger de brått til siden og trekker opp i høyden i en annen retning enn der de kom fra. Jeg hører barnestemmer i det fjerne og rypene er nok støkket av en liten barnefamilie på tur. Uaktuelt å klemme av noen skudd i ukjent retning i tåka så tett på en mye brukt sti der man hører barnelatter. Men her er fugl! Det begynner å bli få timer til sola går ned så en får håpe på bedre jaktvær neste dag. Det får bli teltkos resten av dagen.

Den tredje dagen våkner jeg tidlig. Allerede halv sju er jeg ute av teltet og konstaterer at været har slått om igjen. Det er bitende kaldt, vindstille og knallblå himmel så langt øyet kan se. Dette lover bra! I sjutiden har jeg allerede jaktet en halvtimes tid da sola kryper over fjellet. Det er en god følelse å jakte nå. Fotturister og barnefamilier har ikke kommet seg ut av senga enda og skal garantert spise frokost før de gjør noe mer. Jeg får sannsynligvis ha fjellet relativt for meg selv et par timer til. Solsidevassberget søkes av systematisk. Jeg går etterhvert bort fra å søke mot bjerkeris, einerbusker og annen små vegetasjon til å søke mot steinurene. Kanskje er det der rypa trives i dette været. Sikkert greit med et skjulested så rovfuglene må slite litt med å få øye på dem? Jeg lader nederste løp (som går av først) med Eley vismuth rype i størrelse 5. Ikke den beste jaktammunisjonen men den gir relativt lite rikosjetter om den treffer stein. Det første skuddet går gjerne av ganske kjapt og på relativt kort hold mens rypa fortsatt er nært bakken. Det øverste løpet lader jeg med Hevi-shot i str US6. Dette er ammunisjon som er tyngre enn bly og hardere enn stål. Rikosjettfaren blir deretter. Men jeg har til dags dato ikke funnet en bedre ammunisjon enn denne for å felle viltet.

Nydelig start på dag 3!

Jotunheimen skimtes i det fjerne

Fjellrypas rike!
Nærmere klokka halv ti så skvetter det brått opp en flokk på ca 8-10 ryper 10m foran meg. Merkelig nok har jeg gått bort til den samme steinura og vært like nærme to ganger tidligere i løpet av den siste halvtimen fra andre retninger uten at rypene reagerte. Det første skuddet har jeg godfølelsen på men selv på 20m avstand er det ingen reaksjon å se hos fuglen. Da flokken er på 25-30m hold brenner jeg av hevi-shot'en på en fugl som skjener litt ut til venstre for resten av flokken. Den går rett i bakken. Jeg lader kjapt om før jeg flytter på meg og løper etter rypa. Ofte kan det jo ligge igjen en fugl eller to som ikke lettet sammen med resten av flokken.,,men ikke denne gangen.
Fuglen ligger i ei lita fordypning i terrenget og venter på meg. Herlig!

Vakker skapning og fantastisk mat.
Jeg søker videre i retningen det så ut til at de andre rypene fløy. Det hadde gjort seg med 3-4 stykker å sekken så man kan invitere til middag. Jeg leter rundt på vestsiden av solsidevassberget et par-tre timer uten hell. Etterhvert ser det ut til at turistene har våknet til liv så jeg trekker over på den roligere østsiden. Klokka ett gir jeg meg. Værmeldinga forteller om stiv kuling og regn dagen etter og uværet skal i følge værmeldinga avløses av 5-6 minus og snøvær i ei uke. Det er på tide å vike for kong vinter.

Fjellrypas rike....
Jeg jakter meg ned med tung pakning til Smuksjøsæter. Men det er fånyttes. Rondane har gitt meg den fangsten Rondane vil gi meg i år. Jeg pakker i bilen og kjører på familiebesøk i stedet.

Rondane har virkelig vært en opplevelse. Naturen er særs imponerende og er verdt turen alene.
Ryper er det her oppe men lite lokalkjent som jeg er har jeg nok ikke nødvendigvis vært på de smarteste stedene hverken rent teknisk jaktmessig, for å unngå hovedmengden av vandrere eller på de stedene med mest rype.
Jeg betviler dog at jeg kommer til å jakte i akkurat dette området igjen. Et voldsomt antall fotturister får ta skylden for det.
Hvordan det er her sommerstid tør jeg knapt tenke på men det særdeles utviklede nettverket av stier gir en viss pekepinn. Skulle jeg begitt meg ut her på sommerstid måtte jeg nok søkt meg frem til mer uberørte områder. Imponerende natur til tross så oppnår jeg ikke den gode villmarksfølelsen når jeg møter folk hele tida.

Rypetellingene neste år blir spennende. Kanskje legger jeg heller turen nordover da?

2 kommentarer: